Køge- Østersjøen

Etter en fantastisk uke i København, setter vi kursen sørover.

Føreste stoppested er Køge. Køge er en fin liten kystby. Havnen er fin, og moloene gjør at vi er godt beskyttet mot bølgene som slår inn fra Østersjøen.

Vi ligger innerst i havnen, så her er det ikke mye bølger å oppdrive. Derimot finnes det utallige edderkopper. Så til dere med edderkoppskrekk anbefaler jeg ikke denne havnen. her er det edderkopper og spinn overalt. Tilogmed jeg som ikke er så skvetten, synes det er litt i overkant mye. Første tanken er allerede at jeg håper ingen av disse blir våre blindpassasjerer videre på turen. Klimaet her er nok godt tilpasset disse STORE edderkoppene.

Det er et lite stykke fra havnen til sentrum. En fin gå-tur. Køge er ganske likt alle små byen langs kysten. Stille og rolig med små kaffer gatelangs, skjeve hus og mange små butikker. De har også en mini by. Denne representerer byens mange fine bygninger.

På turen dit gikk vi over «Den Hvite Bro» som Lillebjørn Nilsen sang så fint om 🙂

Dagen etter, kjører vi noen timer, til vi kommer til Rødvig. Syd på Sjælland. Her bor det ca 1500 personer. Det finnes en liten havn, et par spisesteder/puber ved havnen. Her er de fleste fiskere. I denne delen av Danmark er landskapet for det meste Klint. Klint er kalk klipper. Stevens Klint her i Rødvig er en klippe på ca 20 km lang og ca 41 meter høy, på det høyeste. Av klint kan man utvinne kalk. Klint er et hardt materiale, i riktig gamle dager lagde man redskap som hammer og øks bla.

Her er det ikke mye som skjer ellers, Et fantastisk sted å nyte det stille og rolig liv.

Vi drar videre til Kalvehave. Å om ikke Rødvig var stille og rolig så er i hvertfall Kalvehave det. Her bor det nok et par sjeler som i dag driver landbruk, og et par fiskere. Ikke mer enn det. Vi overnatter en natt i «all stillhet» og kommer oss videre.

Nykøbing-Falster er vårt siste stoppested i Danmark. Byen med ca 16-17-18 000 innbyggere ligger helt syd i Danmark fordelt på de to øyene Lolland og Falster. For å komme hit med båt må man ha tunga rett i munnen. Ikke bare er Danmark flatt, men i vannet er det ekstremt grunt. Kilometervis ut fra land kan man vasse til knærne. Vi kjøre vår snekke i timesvis mellom røde og grønne staker for ikke å gå på grunne. Vår båt et bare 60 cm dyp, men selv for oss kan vi fort råke på en sanddyne. Strendene er mange og lange her.

Dette vil jeg si er en kunst by, med sine mange kunstnere og gallerier. En gate jeg var veldig spent på var jo denne:

Men… må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet. Ikke var gaten fint malt, og ingen lykter med lys og entusiastiske kunstneren var det her. Mulig sesongen var over, ikke vet jeg. På en god sommerdag kan nok byen ha sin sjarm. Marinaen hvor vi lå var helt grei. Ikke dårlig, ikke flott.

Danmark: For et flott land, og for en fantastik tid vi har hatt her som båtfolk! Tusen takk for gjestfriheten til alle vi har møtt som har tatt oss godt imot! Takk for oss, så sees vi igjen!

Nå drar nemlig snekka Chablis og jolla Tran over Østersjøen. The Baltic Sea!

Vi har vært i Oslo fjorden, vi har vært i Skagerak, vi har vært i Kattegatt og nå skal vi søren meg til Østersjøen. Lille, lille snekka Chablis. OMG!

Vi sjekker både vær og vind, og «smetter» over på en fin dag. Turen tar ca 5-7 timer. Vi kan aldri helt beregne, så derfor legger vi alltid på et par timer, så vi vet vi kommer i havn. Vi er begge to passe nervøse om dette skal gå med vår lille båt. Turen starter veldig fint, lite sjø. Vi tar fram gassen og kokeapparatet vårt å koker oss kaffe på turen. Helt nydelig! Timene går og vi ser ikke annet enn sjø på alle kanter i timesvis. For meg som elsker det frie, så kan nesten ingenting måles med dette. En fantastisk følelse. Vindmøllene er mage her. Fra Gedser sør i Danmark til Fehman, Burgtiefe Nord i Tyskland. Vi møter litt sjø på slutten, å mørket kommer fort. Der vi så Tyskland på lang avstand, er det nå veldig mørkt. Vinden øker og bølgene blir større. Siste timen kjører vi i stup mørke, å stoler på instrumentene ombord. Som i Danmark er det også her ekstremt grunt. Vi ser etter røde og grønne bøyer så godt det lar seg gjøre. Disse viser veien inn til havn. Vi ser ikke den første grønne bøya før den rett å slett smeller i baugen. Bang! … Heldigvis er det bøyelige, og ingen skade skjer. Etter et lite sjokk der, men , vi finner bøyene som leder oss i havn i bekk mørke.

Vi har kommer helskinnet til Tyskland! For et seilas det var!

Vi sees I Burgtiefe!

Tusen takk for at du leste helt til slutten! Legg gjerne en liten hilsen til meg i kommentarfeltet så jeg vet at du er her og følger med 🙂

-Chatrine